fredag 6. juni 2014

06.06.14

Natt til i dag var det bare kommet EN tisseeflekk i valpekassa og det til tross for at de sov i syv timer i strekk. Utrolig deilig :). En ting er i allefall sikkert og det er at det ikke var lille gul som hadde laget den flekken. Når jeg skulle bære henne ut i hagen, så klarte ho rett og slett ikke å holde seg lenger og jeg ble både varm og våt :) Stakkars liten!
Valpene fikk endelig oppleve regnvær - tror ikke de likte det så veldig godt. De holdt seg i ro og ville ikke leke. På grunn av været har de vært inne på stumesteparten av formiddagen. Åtte viltre valper på stuegulvet - det merkes! Det merkes spesielt godt når de er begynt å bli trøtte og får valperaptus... Da kan man knapt høre sine egne tanker og det er bare å passe på at ingen skader seg eller ødelegger noe. Løsningen i dag har vært å ha ovnen på fullt også la verandadøren stå åpen slik at de kan løpe ut og inn som de vil. Mamma Zelante har lekt mye sammen med de og alle har kost seg selv om de ikke har fått være  i hagen.
I dag er siste dagen alle åtte valpene er samlet her hjemme hos oss. Zelante og jeg hadde oss en liten "prat" om hva vi skulle gjøre siste kvelden. Konklusjonen ble at valpene måtte få noe god mat. Siden vi hadde pannekaker en dag tidligere i uka, så ble det en tre-retters meny i dag. Menyen var som følger; Stekt laks til forret, medium stekt biff yttrefilet til hovedrett og tørkede kyllingnakker til dessert. Mannen og jeg spiste fiskesuppe ;). 
Jeg er imponert over hvor bra det gikk å gi alle hundene maten. Jeg satt på gulvet med godbitene i ei skål og gav de. Alle ni gikk fritt rundt meg. Det var ikke noe tegn til slåssing eller biting i det hele tatt. Når jeg serverte, stimlet de sammen rundt hånden min og håpte på at det var deres tur til å få. Til Zelante hadde jeg skjært noen litt større biter, men det var bortkastet fordi ho gav de bare til valpene så de måtte jeg dele opp og fordele jevnt utover. En ting er helt sikkert, både valpene og Zelante var veldig fornøyde med serveringen i kveld. Ingen av de ville helt tro meg når jeg sa at det var tomt. ;)

Nå har jeg båret åtte valper i kjelleren for siste gang. Noe av det som fascinerer meg er at alltid når jeg stikker hånden min ned i valpekassen eller bingen så stimler de sammen rundt meg og prøver å klatre opp på hånden min alle sammen. Men, ikke om kveldene.... Etter at alle er lagt, pleier jeg å sette ned ei skål med vann slik at de får drikke før de legger seg. Da sitter de fint og venter på vannet. Drikker det de vil ha også går de og legger seg. Når jeg tar vannskålen ut av valpekassen, så er det ingen som reagerer. Da har de lagt seg for natta.
Før jeg skulle ha første kullet mitt, så ble jeg fortalt at når valpene var åtte uker gamle så kom jeg til å være så lei de at jeg bare var glad når de reiste.... Det dumme er at jeg finnes ikke lei de i det hele tatt. Jeg storkoser meg fortsatt sammen med de og skulle gjerne hatt de her mye - mye lenger. Men, jeg både ser og vet at nå klarer jeg ikke å gi alle åtte all sosialiseringen de trenger. Det tar altfor lang tid med så mange, så derfor sier fornuften meg at det er best at de nå flytter til sine nye hjem. I morgen reiser de to første - og jeg må innrømme at jeg gruer meg veldig.....

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar