Både Zelante og valpene har sovet godt i natt. Eneste avbrudd var når både Zelante og valpene trengte litt mat. Zelante nekter fortsatt å gå ut av valpekassen frivillig. Når jeg tar Zelante ut, legger jeg valpene i en balje med fleecepledd oppi, den setter jeg under en varmelampe så valpene har det varmt og godt på tross av at mammaen ikke er der med kroppsvarmen sin. Valpene ligger der og sover og koser seg. De er helt stille både før vi går og når vi kommer inn igjen. Likevel, Zelante vil ikke gå fra valpene og når ho først har måttet gå fra de så har ho det kjempetravelt med å komme seg inn igjen. Jeg har alltid tenkt på bekymringer som en "mennesketing", men ei eller annen form for bekymring har Zelante ovenfor valpene så vi er nok ikke alene om det. Jeg skulle så gjerne ha visst hva ho tenker.... Ho virker skikkelig stolt og selv om jeg tvinger henne ut i hagen, så har ho så stolt og fin holdning når ho er der at det er en fryd å se... I dag har nabohundene vært i sin hage når Zelante har vært ute. De har ho ikke "sett" i det hele tatt på tross av at de er "bestisene" hennes. Både Musti og Opus fortalte Zelante at de syntes hun var litt vel overlegen som ikke ville hilse i det hele tatt - men, ørene hennes er bare åpne for valpelyder for tida og ho hørte ingenting av det de to sa.
Valpene utvikler seg, jeg begynner alt å se at de beveger seg både lettere og at de har mer kontroll over bevegelsene sine. De er mye mer målrettede og de er begynt å prøve å reise seg. Lille går er spesielt ivrig, han drar seg opp og frem med forlabbene mens han på en måte hopper etter med bakbeina - det minner litt om froskehopp. Det var han som kom "gående" ut av Zelante og en skal vel ikke se helt bort fra at han er en av de jeg har kjent best når jeg har kjent sparkingen i magen hennes. Det blir spennende å se utviklingen hans - og de andres :)
En av de tingene en blir advart om når en leser bøker om oppdrett er at tispemødrene lett kan legge seg på en valp og på den måten ta livet av valpen. Zelante har kanskje lest den boka for ho er kjempeforsiktig når ho skal legge seg. Dersom ho ikke klarer å legge seg uten at det er en valp i veien, piper ho og ser bedende på meg slik at jeg kan komme og lage plass til henne. Valpene har ikke lest den boka, kanskje fordi de ikke har øyne enda? Dersom en valp finner ut at han er tørst mens han ligger bak ryggen til Zelante, så er det altfor langt å "gå rundt" og i stedet så "borrer" de seg inn under Zelante i forsøk på å komme til matfatet den veien. Til slutt har de borret seg så langt under henne at de sitter helt fast og kommer seg verken frem eller tilbake. Da hyler de skikkelig til og gir seg ikke før mammaen har forstyrret alle de andre valpene og reist seg slik at den som ligger under henne kommer seg løs.
Alle valpene blir daglig handtert av meg. Det har vist seg at tidlig kontakt med mennesker er viktig for små valper som skal leve det livet våre hunder gjør i dag. Og det er bare en glede å sørge for at de får oppleve det! Når jeg holder de, så legger jeg de tett inntil halsgropa mi også sitter vi der og koser litt. Alle roer seg veldig fint når de ligger der, det er så koselig og det lukter skikkelig god valpelukt. Siden de roer seg hos meg, så tror jeg at de liker lukten av meg også :)
Så koselig, det ser ut som både du og Zelante har full kontroll . Gleder meg til å se de. Klem :-)
SvarSlett